De bibelske salmene er overraskende friske og virkelighetsnære. Her beskrives livet på måter som er skremmende gjenkjennelige: Det dreier seg om ensomhet og gudsforlatthet, fiendskap og maktmisbruk, sykdom og indre mørke. Det forunderlige er at de menneskene som har opplevd alt dette, står så støtt. Hvordan får de det til? Hvordan kan de glede seg over tilværelsen og være takknemlige overfor livet, når de har møtt så mye motgang?