I august 1976 ble noen trebiter gravd opp i strandkanten på øya Lovund på Helgelandskysten. Bitene var rester av en gammel, klinkbygd båt. Funnet vakte stort engasjement på øya, og en interessegruppe ble dannet for å få båten gravd fram og stilt ut, i samarbeid med de arkeologiske fagmiljøene. Båten ble imidlertid liggende på funnstedet helt fram til 2017. Prøver viste at den var bygget av eik fra Agder, trolig av treverk hugd på midten av 1400-tallet. Etter utgravningen ble originaldelene konservert, først i voksbad og deretter ved frysetørring. Et nytt museum rommer nå Lovundbåten, den eneste norske middelalderbåten som er bevart og utstilt.

Denne boka handler om Lovundbåten i fortid og nåtid. Båten settes i sammenheng med vår kystkultur, med tema som bosetting, handel, sentrum og periferi samt kulturminnevern. Fartøy har hatt svært stor betydning for landsdelen, men det er gjort påfallende få funn. Forfatteren har intervjuet mange av dem som har fulgt båten fra funnet og fram gjennom utgravningen. Men mange spørsmål står ubesvart: Hvem brukte båten, hvorfor sank den - og hvorfor på Lovund?