Hvordan kan det ha seg at kristendommen, med sitt enestående egalitære og menneske..vennlige moralske rammeverk, er blitt et hjerteløst redskap for det onde? Ved å følge sporene fra den romanske steinkirken på Jarlsberg viet til Olav den hellige - en kirke hvor den sirkulære dyrekretsen med de tolv stjernetegnene er risset inn i buegangene på utsiden av korets sydvegg som bilde på menneskets likhet i Gud - tilbake til oldtiden hvor kristendommens opphav begynner i den semittiske fruktbarhetskulten i det sumerske Mesopotamia, gir Truls Øhra oss svaret: «Ferskvann og saltvann kan ikke komme fra en og samme kilde. De kan bare blandes. Det er nettopp dette kirken har gjort. Men så forskjellige er nåden i Det nye testamente fra nådeløsheten i Det gamle testamente, at Gud slik vi kjenner ham, som blodhevnens Herre, ikke kan være Kristendommens far. En Gud som ofrer sin egen sønn for at det onde skal seire, hører ikke hjemme i troen på frelse ved gode gjerninger.» Dette dristige grepet gjør det mulig for Truls Øhra å se sivilisasjonshistorien med nye øyne.