Til den som innvender at Den hellige skrift bare taler ytterst sparsomt om Maria, kan en svare at Skriften begynner og slutter med Maria. Allerede på en av de første sidene taler Bibelen om "alt levendes mor" (1 Mos 3,20), og den slutter med skildringen av kvinnen som seirer over dragen (Åp 12,9). For den som leser Skriften slik Jesus selv leste den (Luk 24,27; Joh 5,46: "For det er om meg Moses har skrevet ..."), og som vet at Det nye testamente ligger skjult i Det gamle - og at Det gamle åpenbares i Det nye - er det ikke vanskelig å se hvordan Eva peker hen mot Maria, likesom Adam mot Kristus, og hvorledes Maria blir profetisk antydet i løftet om seier over slangen. Likesom Bibelen i sin helhet begynner og slutter med "kvinnen", ser vi i Johannesevangeliet at Jesu offentlige liv blir innrammet av to scener med Maria. Begge ganger tiltaler Jesus henne med "kvinne" (Joh 2,4; 19,26). For den som har ører til å høre med (Mark 4,23) er Maria alle steder nærværende i Guds ord.

Derfor har Kirken aldri nølt med å gi Maria en helt spesiell plass i sin kultus.