En høyst alminnelig fortelling om en høyst alminnelig barndom og oppvekst på Kolbotn i 1920 -1930 årene Når jeg nu setter meg til for å prøve å tegne et bilde av det som er min barndom - slik jeg har oppbevart den i mitt minne - så er det med en underlig følelse av at dette er en historie om meg selv skrevet til meg selv og for meg selv. Hvem andre vil ha interesse av mine erindringer? Vil noen ha noen som helst glede av hva jeg kan ha opplevd som jentunge i en forlengst tilbakelagt førkrigstid? Allikevel, så rart det enn kan høres, så gir jeg meg ivei, ut på en lang reise, bakover i tiden, innover i erindringen, nedover til bunns i mitt eget snodige lille skattkammer.