For 300 år siden ble den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804) født, og for 1000 år siden, i 1024, ble den såkalte kristenretten her i landet innført på øya Moster nord for Stavanger. Begge deler har vært med på å prege vår selvforståelse som borgere av dagens Norge.

Med sin appell til menneskene om å bruke sin fornuft, bidro Kant sterkt til de europeiske tankestrømningene som den "opplyste" Eidsvoll-grunnloven fra 1814 er et resultat av. Disse tankene var universalistiske, med en forestilling om at vi alle er utstyrt med den samme fornuftsevnen, som grunnlag for et felles menneskeverd.

Uansett hvordan man ser på det, må imidlertid troende mennesker innrømme en begrensning ved den religiøse verdibegrunnelsen. Den kan ha gyldighet innenfor en religion, men i dagens norske samfunn har ingen religion monopol på sannheten, og de må finne seg i å eksistere side om side med andre religioner.