Danmark-Norge var involvert i kolonisering og handel med afrikanske og indiske slaver på 16-, 17- og begynnelsen av 1800-tallet. Innen Norge forlot unionen med Danmark i 1814 hadde i underkant av 100 000 slaver blitt fraktet fra de dansk-norske fortene i Afrika til plantasjene i Karibia, med nordmenns hjelp.

Ikke alle slavene ble fraktet til Den nye verden. Et stort antall ble solgt til andre slavehandlere innad i Afrika. Slavehandelen var basert på handel, og nordmenn fikk tidlig sentrale roller. De var sjøfolk, investorer, plantasjeeiere, embedsmenn, soldater, torturister og mye annet. Mange nordmenn slo seg ned i koloniene og det var også flere mennesker fra koloniene som kom til Norge. Store deler av grunnlaget for den moderne rasismen kom nettopp som et resultat av den transatlantiske slavefarten og bruken av slaver på plantasjer. Afrikanske mennesker ble umenneskeliggjort. Plantasjeeierne og handelskompaniene begrunnet bruken av slaver med at afrikanere var usiviliserte ville. Det var en strategi som var like effektiv som den var ondskapsfull. "Nordmenn i slavefart" er en gjennomgang av den dansk-norske kolonihistorien som viser de ulike rollene nordmenn hadde i den transatlantiske slavehandelen. Men den handler også om hvilken rolle slavefarten spilte for utviklingen av rasismen i Norge.