Norsk presses historie 1- 4 tar for seg avisenes tilblivelse og spredning, innhold og organisering, fra 1600-tallet til i dag. Tre bind følger pressen kronologisk, det siste behandler de historisk viktigste avisene alfabetisk, med nærmere 400 avisbiografier. Verket forteller likevel primært om avisenes felles rammer og mønstrene: geografisk, politisk, teknologisk og økonomisk. Og fremfor alt gir dette verket et unikt bilde av avisenes virkemåte som talerør og kanaler, som uttrykk og språkbærere, for meninger og informasjoner om det norske samfunnet - gjennom hele modernitetens tidsalder. Professor Hans Fredrik Dahl er verkets hovedredaktør

En samfunnsmakt blir til 1660-1880

Martin Eide (red)

Fortellingen i dette bindet spenner fra en tid da ingen visste hva journalistikk var, til en tid da pressen og journalistikken var etablert som en sentral samfunnsmakt. Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763 er blitt regnet som landets første avis, men hadde en rekke forløpere i en gryende og mangfoldig offentlighet. Pressens historie er også historien om nasjonsbygging, om trykkefrihet, litteratur og ny teknologi. Pressens og journalistikkens utvikling ble et sentralt innslag i det moderne gjennombrudd. Den norske vei mot kapitalisme og parlamentarisme var brolagt med aviser.

Parti, presse og publikum 1880-1945

Rune Ottosen (red)

Innføringen av den parlamentariske styreformen, som igjen banet veien for de politiske partiene, fikk store konsekvenser for pressen i Norge. Avisene ble organer for sitt eget parti. Erobringen av arbeiderklassen som avislesere utvidet pressens markedsgrunnlag, en utvidelse der ny trykketeknologi og bedret papirkvalitet var viktige forutsetninger. Nye temaer skulle fange nye lesere: sport, kriminalstoff og intervjuer. Og den nynorske målreisingen ble en motkulturell kraft og ga samtidig et markedsgrunnlag for rene nynorskaviser. To verdenskriger skulle i perioder prege pressens virksomhet.

Imperiet vakler 1945-2010

Guri Hjeltnes (red)

Norsk presse fra 1945 og fram til i dag har ikke vært noen stabil enhet. Imperiet har vokst og det har vaklet. Avisdøden i 1950- og 60-årene fikk stor oppmerksomhet i samtiden. Partipressens gradvise oppløsning ble møtt med motstand og begeistring, og til sist følt som en befrielse. Journalistikken ble profesjonalisert og avisene knyttet nye bånd til sine lesere: språklig, gjennom bildebruk og nyttejournalistikk, og ved nittiårenes pressehistoriske nyvinning: nettavisen. Pressen ¿ mediehusene - er fortsatt en betydelig maktfaktor i det norske samfunn ¿ et imperium. Men står det støtt?

Norske aviser fra A til Å

Idar Flo (red)

Nærmere 400 historiske og nålevende norske aviser har fått hver sin kortfattede og poengterte biografi i dette bindet. Riksaviser, regionsaviser og lokalaviser er portrettert, og med dem viktige aktører og markante profiler i det norske pressehistoriske landskapet. De mange fortellingene og anekdotene gir til sammen også et bilde av de lange linjer og av en mangfoldig og rik avisnasjon. Dette er et unikt oppslagsverk over aviser som har hatt eller har en betydelig rolle i norsk samfunnsliv.

"Bokverket er ikkje berre ein storfelt prestasjon i seg sjølv, men vil òg få verknadshistorie som få andre norske kulturhistoriske verk har vore forunnte."

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid

"Den første samlende framstillingen av den norske pressens historie er blitt en imponerende krønike over et stadig vaklende imperium."

Mode Steinkjer, Dagsavisen

"Uomgjengelig som standardverket om norsk presses historie i tiår framover."

Paul Bjerke, Klassekampen

"Avisene har vært arena, ikke minst for mange av våre beste tegnere. Nils E. Øy har sørget for at de har fått sin rettmessige plass, og samtidig gjort verket til en visuell opplevelse."

"Specialistkompetensen (...) har varit stor, desto mer imponerande att huvudredaktören kunnat hålla fast helheten och att skarvar och sömmar mellan de olika bidragen är så gott som osynliga."

Ivo Holmqvist, Svenska Dagbladet