Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, over­ settelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk.

I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene – skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser.

Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs’ stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas’ tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleg­ gelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Språk og eksil står sentralt også i Cassins studie av Arendt, som fortsatte å «bo» i sitt tyske mors­ mål til tross for at fedrelandet var blitt ubeboelig, og som nettopp insisterte på viktigheten av å skille morsmål fra fedreland. Med Arendts refleksjoner som omdreiningspunkt utvikler Cassin ansatsene til en teori som betrakter eksilanten og flyktningen som modell for det politiske.

Design: Marte Meling Enoksen