Teknologien revolusjonerte Norge for 500 år siden. Ildsjeler tar vare på historien om den gamle oppgangssagen. Oppgangssagen var en teknologisk nyvinning som fikk stor betydning for utviklingen i Norge fra tidlig på 15OO-tallet. Eksport av trevirke til land som Nederland og England ga store inntekter til bønder og kjøpmenn. Bare i den korte elva fra Østmarka til Nitelva i Strømmen og Lørenskog øst for Oslo var det 50 oppgangssager. Dette var tidlige industrielle sagbruk drevet av vannkraft. Mangedoblet produktiviteten. Et rett sagblad beveget seg opp og ned og var spent fast i en ramme som var koblet til et vannhjul med veivaksel. Vannhjulet som drev sagbladet, ble kalt Norgesmotoren. I Riksarkivet finnes dokumenter som beskriver bruk av oppgangssager i Norge tilbake til 1503. lntroduksjonen av vannkraft førte til en revolusjon itrelastindustrien i forhold til den gamle bruken av øks og kiler. I starten klarte man å firedoble produksjonen pr. mann, men ettersom man fikk tilgang til bedre teknologi, økte produktiviteten ytterligere i forhold til produksjon av bord med Øks, skriver Norsk Sagbruksmuseum. Kulturminne på Strømmen I Sagelva på Strømmen ble den første oppgangssagen bygget i 152O da nevenyttige bønder klarte å utnytte elvas gode fallforhold. I dag er det gjenreist en oppgangssag her. Denne sagen er en replika av en sag fra Dovre, datert til tidlig på 17OO-rallet. I Sagelva miljø- og historiepark er deler av det originale miljøet langs elva gjenskapt med foreningen Sagelvas venner som en viktig drivkraft. Strømmensaga ble åpnet 27. september 2009. På 1800-tallet kom damp inn som ny og mer effektiv teknologi, og bruken av oppgangssagene stanset opp. Av ca. 3400 slike sager i norske vassdrag i 1827 finnes det i dag kun noen få igjen som enten er restaurert eller er kopier. Med den ferske boken "Oppgangssagene», utgitt av Sagelvas venner, er nå mye av denne historien samlet mellom to per mer, rikt illustrert. Utgangspunktet er sagen på Strømmen, som i 2024 fikk nytt vannhjul, og som stadig blir vedlikeholdt.