Opstad Tvangsarbeidshus på Jæren ble etablert i 1915 for mennesker som forstyrret ro og orden på grunn av fyll, uteliggere, løsgjengere og omstreifere. Dette tvangsarbeidshuset hadde et gårdsbruk på 3600 mål, og var det eneste av sitt slag i Norge. Tvangsarbeid var en anerkjent metode for å gjenreise forkomne mennesker slik at de senere valgte å leve et velordnet liv. Etter krigen ble det økende kritikk mot tvangsarbeidsordningen, og den ble avviklet i 1970. Mesteparten av funksjonærene som jobbet på Opstad, bodde på gården sammen med sine familier. Ungene som vokste opp der, kunne ferdes utendørs nesten hvor som helst og hadde mye kontakt med fangene som arbeidet på jordene, i gartneriet, fjøset, stallen, grisehusene og sauehuset. Fangene jobbet også i funksjonærenes boligområder. Ungene gikk på en egen Bruksskole på Opstad, og samfunnet der var til dels avsondret fra omliggende bygder. Denne boka inneholder fortellinger fra Opstadunger som vokste opp fra 1938 til 1968.