«Jensen skriver med en tydelig tone av desperasjon om dybden i sorgen over å miste et barn. Tapet er mer en amputasjon enn et sår, det er noe som aldri vil bli helet. […] Som han flere ganger påpeker, er pandemien bare en generalprøve på de utfordringene klimaendringene vil stille oss overfor – ikke i en fjern fremtid, men i livene til de som er unge i dag, og deres barns.»




















