Over 50% av alle norske samtidshistorikere arbeider direkte eller indirekte med forskning finansiert over forsvarsbudsjettet. Det finnes flere eksempler på at dyktige historikere med avvikende meninger om historiens forløp etter 1935 ikke får offentlige midler, ikke får slippe til arkiver, ikke inviteres på konferanser m.v. Den faglige boikott har særlig rammet det forsvinnende mindretall av norske historikere som stiller spørsmålstegn ved offiserkorpsets rolle i 1940, men også i høy grad dem som har avvikende meninger om drivkreftene og utviklingen av Den kalde krigen. Derfor forties mange sider av Den kalde krigen, både nasjonalt og globalt, i offisiell norsk historieskrivning. Kjell-Arnt Labukt, som er cand.philol. med historie som fag, kan som uavhengig historieskriver fritt sette spørsmålstegn ved den offisielle norske versjonen av kaldkrigshistorien. Han har ikke den samme status som forskere betalt over militærbudsjettene, men det han måtte mangle i forskningsstatus, tar han igjen i perspektivrikdom. Perspektiver som ofte sensureres i den type halvmilitær historieskrivning som dominerer i Norge. Forfatteren har gjennomgått et stort materiale som er lite kjent i Norge. Hans fremstilling bygger i stor utstrekning på amerikanske historikere som tilhører den såkalte revisjonistiske skole, en historietradisjon som den norske offentligheten ikke får høre meget om. For revisjonistene er Den kalde krigen et resultat av en konflikt mellom to parter, ikke en kamp mellom "det gode" og "det onde". Alle som har opplevet Den kalde krigen og har interesse for den nyere historie bør lese denne viktige boka. Den bygger på en lang rekke historiske arbeider som kaster lys over mange interessante og sentrale spørsmål, og gir i en populær form en oversikt over USAs globale rolle under Den kalde krigen.