«SchizoLeaks» er Thomas Kvams første museumsutstilling, og presenterer i hovedsak tre deler av kunstnerens mest omfattende prosjekt der han på ulike måter tar i bruk «lekkasjen» som kreativt eller praktisk virkemiddel. I ti år har Kvam arbeidet med noen av samtidens mest ubehagelige og betente fenomener i sitt kunstnerskap - fra krigsforbrytelser til skoledrap, rasisme og utenforskap - i det han kaller sin «ondskapens livsfrise». Kvam innhenter informasjon som kan være skjult eller utilgjengelig og omformer denne til et omfattende univers av koder og referanser. Ved flere tilfeller har Kvams bruk av slik informasjon gjort ham utsatt for forsøk på sensur. Flere av utstillingens prosjekter går dermed også direkte inn i den senere tidens oppmerksomhet på ytringsfrihet i kunsten. Utstillingen inneholder det som for mange nok kan være en nesten overveldende mengde informasjon, og fungerer som sådan som et speilbilde på nettopp den teknologidrevne virkeligheten Kvam selv forsøker å få grep om i sitt arbeid. Inspirert av postmoderne medieteoretikere og aktivister som Julian Assange er Kvams prosjekt langt på vei et forsøk på å finne ut av hva som skjer med menneskeligheten når innflytelsesrike fenomener i samfunnet i stadig økende grad skyver oss mennesker i retning av å være varen som selges i den digitale oppmerksomhetsøkonomiens algoritmemaskineri. Den digitale medievirkeligheten handler i dag mest av alt om å holde oss lengst mulig på bestemte nettsteder, i bestemte app'er, innen bestemte spillverdener. Hva skjer med oss som mennesker og vår evne til å forholde oss til hverandre på et moralsk nivå når våre sosiale relasjoner i stadig større grad filtreres gjennom disse utallige digitale medier og plattformer? Når vi ser våre medmennesker som fiksjoner eller avatarer oppstår kanskje en situasjon som ligner den tradisjonelle rasismens umenneskeliggjøring av «den andre». Vi ser Kvams interesse for disse spørsmålene tydelig i prosjekter som for eksempel «Ran