I denne boka beskriver Jorun Solheim sitt personlige møte med Bob Dylan's sangverden. Med utgangspunkt i Dylan's sekstitalls-tekster utforsker hun det særegne symbolske landskapet som kommer til uttrykk i sangene hans, og gir sin egen fortolkning av det det mangslungne meningsuniverset som de beskriver. Solheim er opptatt av det hun kaller Dylan's konkrete symbolikk, hvordan hans metaforer ofte er både virkelighetsnære og realistiske. Hun skriver også om Dylan som kjærlighetsdikter og hans uortodokse skildring av forhold mellom kjønn, og om hvordan de surrealistiske og symboltunge tekstene hans kan forstås som langt mer samfunnskritiske enn de "fingerpekende" protestvisene han opprinnelig ble kjent for. Boka har også et selvbiografisk preg, og gir et bilde av hvordan tekstene har vært med på å forme forfatterens egen livsverden og tankeunivers.

Jorun Solheim (født 1944) er antropolog og forsker I emerita, Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Hun har tidligere skrevet flere bøker, artikler og essays om kjønn, kultur og modernitet, feministisk teori, familie og arbeidsliv.