Boken Sjelegåter har en spesiell plass i Rudolf Steiners forfatterskap. Den utkom i 1917, på den tiden da antroposofien for alvor var blitt et tema i offentligheten. Steiner henvender seg her til samtidens vitenskapelig interesserte allmenhet og viser veien til en bro mellom åndsforskningen og de akademiske vitenskaper, fra " "antropologi" " til " "antroposofi" ", som han selv uttrykker det. Sjelegåter er derfor ikke mindre aktuell i dag og begrunner nå som den gang antroposofiens potensial som en allmen, fremtidsrettet kulturimpuls.

Rudolf Steiner gir i denne boken den første skriftlige fremstilling av menneskets tredelte organisme og skissen til en ny sanselære, to motiver som snart skulle vise seg fruktbare gjennom de mange initiativer på praktiske livsområder som f. eks. medisin og pedagogikk, i de siste årene av Steiners liv.