Mye kan fortelles om skandinaviske vikinger og deres ferder, både som plyndrere, handelsmenn, landnåmsmenn og håndverkere. Men mye skjedde på hjemmebane også. Tidlig truet germanske og slaviske stammer Danmark fra sør, og det førte til framveksten av en sterk kongemakt som også kom til å dominere resten av Skandinavia gjennom hele vikingtiden. Vikingtidssamfunnet var et nettverkssamfunn. De sosiale båndene som ble skapt gjennom vennskap og slektskap, bandt hele Skandinavia tett sammen. Skandinavia var en fredelig region i vikingtiden. Mellom skandinaviske herskere foregikk det en rivalisering som kom til uttrykk gjennom maktsymboler. Hvem kunne holde de største festene, gi de mest verdifulle gavene, bygge de største hallene, skipene og gravhaugene og ha de beste våpnene, fineste klærne og smykkene? Forbruk var en dyd. Vi kan snakke om et show off-samfunn. Volden ble i stor grad eksportert i form av plyndringstokter. De overlappende slekts- og vennskapsforbindelsene blant eliten ga en viss garanti for fred. Samfunnet var sterkt lagdelt, det var konger, høvdinger, bønder og treller. Religionen var en elitereligion der høvdingene dannet vennskap med gudene etter jordisk mønster. Gården var samfunnets grunnenhet, og de store gårdene der konger og høvdinger holdt til, var tidens maktsentre.