Denne boken gjør historien om de sovjetiske krigsfangenes skjebne i Norge tilgjengelig for et bredere publikum. Forfatteren legger vekt på enkeltskjebner og andelen kvinner og barn blandt fangene. Nordmenns erindringer og møte med krigsfangene står sentralt. Omlag 100 000 krigsfanger fra Sovjetunionen ble tvangssendt til Norge i 1941-1945. De ble satt inn i utbyggingen av Nordlandsbanen, riksvei 50 (E6) og tunnelbygg og brukt i etableringen av befestninger og flyplasser. Hvor kom de fra, hvor mange var de og hvilken skjebne møtte dem under og etter krigen? Sovjetiske krigsfanger ytte en betydelig innsats i byggingen av infrastruktur i Norge under 2. verdenskrig. Norge mottok netto investeringer fra okkupasjonsmakten og en gratis arbeidsstokk på i alt 150 000. For nordmenn representerte overføringen av det store antallet sovjetiske krigsfanger et brutalt møte med tysk krigsfangepolitikk. En krigshverdag som i utgangspunktet utviklet seg på Østfronten, med mishandling og utsulting av krigsfanger, ble overført hit til landet. Boken trekker fram noen enkeltskjebner blant krigsfangene og de sivile tvangsarbeiderne. Den er basert på forfatterens doktoravhandling og er den grundigste framstillingen av de sovjetiske krigsfangene i Norge. Boken belyser også norsk erindringspolitikk i etterkrigsårene og flytting av sovjetiske ofre til krigsgravstedet Tjøtta. Kåret til en av de 10 mest betydningsfulle bøker om krigen av Norsk sakprosafestival 2015.