Hvorfor skaper samfunnet syndebukker og hvem er de? Trenger vi syndebukker som en felles fiende for å samles som en gruppe eller ett folk? I den franske filosofen René Girards Syndebukken fra 1982 utforsker han ulike litterære og historiske syndebukker samtidig som han gir en beskrivelse av kulturen som et resultat av menneskelig begjær og rivalisering. Det er behovet for å imitere andre som skaper de grunnleggende konfliktene i samfunnet og det er syndebukkmekanismen som hindrer at samfunnet går i oppløsning, skriver Girard. Men Syndebukken er mer enn en overordnet kulturteori for vår tid. Den er også en bitende kritikk av relativisme og dekonstruksjon, på den ene siden, og analytisk filosofi på den andre. ---- «I krisetider skjerpes fiendebildene, og samfunnsdebatten blir mer polemisk og personorientert. Syndebukken er en vaksine mot et slikt selvrettferdig raseri. En bok som tilbyr en vei ut av fastlåste forestillinger om identitet, offerroller og det skandaliserte» Ida Lødemel Tvedt i etterordet