Else Panagiotaki kom tilbake til gamlelandet etter mange år i Hellas, og fikk seg arbeid som hjemmesykepleier i Frogner bydel i Oslo. Fra første stund opplevde hun at tidskravene kolliderte med menneskene de skulle hjelpe. Dette er hennes beretning. Hun møter den bleke og spede Henriette som ligger i sin svimlende høye himmelseng og angrer på at hun aldri fikk barn. I en annen leilighet visner den lavmælte Petra bort som en rosebusk uten vann. Og den pensjonerte kirurgen er så lei av Fjordland ferdigmat at han slutter å spise. Med et skarpt blikk for mennesker og levde liv forteller forfatteren om en arbeidsdag som går på bekostning av verdighet og enkle menneskerettigheter. Bak lukkede dører lever mennesker som aldri går ut, og som sjelden eller aldri har kontakt med andre. De møter kun helsearbeidere som kommer innom på tidsbestemte oppdrag.