Siden Torstein Eckhoff i 1943 ga ut boken Tvilsrisikoen, har det i Norge vært vanlig å hevde at beviskravet i sivile saker som hovedregel bør være et krav om sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet). Begrunnelsen for dette er at overvektsprinsippet over tid vil gi flest materielt riktige dommer, og at det i sivile saker er slik at en materielt feil dom i retning av saksøker er omtrent like ille som en materielt feil dom i retning av motparten.

Magne Strandberg hevder i Beviskrav i sivile saker at begrunnelsene som er gitt for overvektsprinsippet, ikke er overbevisende. Oppfatningen om at overvektsprinsippet gir flest materielt riktige dommer over tid, er så vanskelig å underbygge at den ikke kan anses som en holdbar begrunnelse. Oppfatningen om at en materielt feil dom er like ille uansett hvem den rammer, kan være treffende i noen saker, men den ser ikke ut til å ha bred nok relevans til at den kan begrunne en generell hovedregel i sivile saker. Strandberg argumenterer derfor for at man bør erstatte overvektsprinsippet med regler som i større grad varierer med de materielle rettsregler. Han argumenterer dessuten for at man bør operere med egne robusthetskrav i tillegg til sannsynlighetskravet.

Magne Strandberg er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han disputerte i desember 2010 på avhandlingen Beviskrav i sivile saker, som denne boken bygger på. Han ga i 2005 ut boken Skadelidtes hypotetiske inntekt – om erstatningsutmåling og bevis.