En forbrytelse er, etter alminnelig språkbruk, en handling som er straffbar. For de fleste norske jurister er strafferett ensbetydende med norsk lovgivning og rettspraksis som gjelder straffbare handlinger begått i Norge. Ser man verden utenfra, er andre typer kriminalitet et dominerende trekk i mange land og mellom land.

Hvilke forbrytelser som er de mest alvorlige, er et kulturelt spørsmål. Svaret beror på verdioppfatninger som varierer med tid og sted og fra person til person. I De mest alvorlige forbrytelser analyserer forfatteren innholdet i reglene om straff for handlinger som i folkeretten og i mange nasjonale rettssystemer, herunder det norske rettssystemet, er ansett å være blant de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene:

• Aggresjonsforbrytelsen
• Folkemord
• Forbrytelser mot menneskeheten
• Krigsforbrytelser
• Terror
• Tortur
• Bruk av masseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpen

Felles for de syv forbrytelseskategoriene er at de omfatter drap, vold og ødeleggelse av materielle verdier, som oftest i stor skala.

Forfatteren analyserer innholdet i reglene om straff i norsk rett og i folkeretten. Han behandler også spørsmål som gjelder forekomsten av forbrytelsene, historisk og i dag. Strafferettslige sider ved norsk deltakelse i angrepet på Jugoslavia (Kosovokrigen, 1999), angrepet på Afghanistan (2001) og Irak-krigen (2003) og Aker Kværners arbeid på Guantanamobasen (1993–2006) drøftes inngående.

Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt. Avslutningsvis drøfter forfatteren hva som kan gjøres for å redusere forekomsten av de mest alvorlige forbrytelser.