«Det er ikke tvil om at antall mediekanaler har økt voldsomt med digitaliseringen. Det er heller ikke tvil om at allmennkulturelle tidsskrift har en svakere posisjon i mediemarkedet enn de har hatt, eller at mange demokratier svekkes av den måten digitale medier er organisert og brukes på. Boka er god når den identifiserer, beskriver og maner til kamp mot disse høyst reelle problemene. [...] Aller best er den med sine klargjøringer av Habermas’ teori om deliberativ politikk.»

«Tatt i betraktning at Den nye offentligheten er utgitt av en 93 år gammel forfatter, er teksten overraskende tilstedeværende. Habermas har trolig rett i at de nye sosiale mediene i liten grad har bidratt til å demokratisere eller på noen måte høyne kvaliteten i det offentlige ordskiftet.»

«Teksten til Veiden er nyttig og god lesnad, og han er ispedd både undring og lun humor. Omsetjaren Anders Dunker har òg gjort utmerkt arbeid [...] Ein lyt vere ørlite habermasochistisk for å arbeide seg gjennom første del av boka. Meiningane er samantrengde, og det er mangt gammalt ein vert mint om. Men så losnar det, og ein skjønar etter kvart at dette er ei viktig bok å verte kjend med.»

«Boken er også kjærkommen fordi den tar opp spørsmål om offentligheten som er relevant for den nye generasjonen av mediebrukere, som kanskje i hovedsak kjenner offentligheten gjennom bruk av digitale medier. I tillegg kan den nok fungere som en vei inn i Habermas’ tenkning for en ny generasjon av interesserte, da den både er lettfattelig og konsentrert.»