Dørene lukkes går systematisk gjennom de vilkårene som må være oppfylt for at man skal kunne begrense allmennhetens innsyn i domstolenes forhandlinger og avgjørelser. Boken er et praktisk verktøy for journalister, advokater, dommere, politijurister og andre som interesser seg for domstolenes virksomhet.Utgangspunktet i norsk rett er at rettergangen er offentlig. Det vil si at rettsforhandlingene er åpne for tilhørere og massemedier, og at journalister fritt kan gjengi det som fremkommer under forhandlingene. Av hensyn til blant annet etterforskningen, privatlivets fred og rikets sikkerhet, er det adgang til å gjøre begrensninger i dette prinsippet. De vanligste begrensningene er at forhandlingene føres bak lukkede dører, eller at det nedlegges referatforbud fra et ellers åpent rettsmøte. Forfatteren gjennomgår de forskjellige vilkårene for å begrense offentlighetsprinsippet, og han drøfter deres nærmere innhold i lys av aktuelle saker og situasjoner.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon har bestemmelser om offentlighet; først og fremst gjennom artikkel 6, som sikrer tiltaltes rett til offentlig rettergang, men også gjennom artikkel 8, om retten til privatliv, og artikkel 10, om ytringsfrihet. «Dørene lukkes» gir en grunnleggende innføring i problemstillinger knyttet til disse spørsmålene med vekt på hovedlinjene i menneskerettighetsdomstolens syn på offentlighet i rettergangen.

Et aktuelt spørsmål er om mediene kan og bør offentliggjøre navn på og bilde av mistenkte i straffesaker. Juridisk er dette et spørsmål om hvorvidt identifiseringen innebærer en straffbar ærekrenkelse, en injurie, eller ikke. Et større avsnitt i «Dørene lukkes» er i sin helhet viet denne problemstillingen, og forfatteren viser både til rettsavgjørelser og uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg.