Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.

Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.