«Hell i uhell» – kan man tjene på skaden?

Erstatningsreglene hjemler bare erstatning for økonomisk tap, så langt tapet ikke burde vært unngått. Dette tapet skal erstattes fullt ut, samtidig som det er et grunnleggende prinsipp at skadelidte ikke skal tjene på skaden. Vurderingen blir raskt vanskelig: Forsinket levering av produksjonsutstyr til oljeindustrien fører for eksempel ikke bare til forsinket produksjon, men i et stigende marked også til at oljeprodusenten får bedre betalt for oljeressursene enn tilfellet ville vært med rettidig leveranse. Skal denne merinntekten gå til fradrag i erstatningen? Eller kan skadelidte få erstattet en gammel ting med en ny ting, uten at erstatningsutmålingen tar hensyn til at den nye tingen er mer verdt og har lengre levetid?

Slike og lignende spørsmål har tradisjonelt vært drøftet i tilknytning til regelen om compensatio lucri cum damno. Her har man tatt som utgangspunkt at fordeler skadelidte får som følge av det ansvarsbetingende forholdet, skal trekkes fra i erstatningen. Denne regelen er også kjernen i emnet for boken, der de tradisjonelle vilkårene for fradrag analyseres.

Dessuten analyseres forholdet til beslektede tema innenfor den alminnelige erstatningsrettens utmålingslære, slik at virkeområdet for compensatio-regelen klargjøres. Et viktig mål for analysene er å utvikle nærmere kriterier for fradragsvurderingen slik at rettsanvendelsen kan bli mer forutberegnelig.