Bio-hackere, transhumanister, og utviklere av menneske-maskin-symbioser er i ferd med å flytte de fysiske grensene og rammene for et menneskes liv. Med dette utfordrer de også grunnleggende ideer knyttet til hva det vil si å være et menneske. Kan et menneske, gjennom vitenskap og teknologi, bli noe helt annet enn vi er i dag? Noe helt annet enn den biologiske kroppen? Er hjernen din et informasjonssystem som kan kopieres og lastes opp i maskiner? Vil i så fall bevisstheten også følge med, eller blir resultatet en maskin som bare tenker helt likt deg?

Spørsmålene som melder seg er ikke lette å svare på, hverken i vitenskapelig eller filosofisk forstand. Men at vi er i ferd med å forstå aldring som noe unaturlig og døden som noe unødvendig, er i seg selv en interessant kulturell utvikling. Hvor kommer dette behovet for å leve evig fra? Hvorfor skal mennesket bli noe annet?

Evighetsmennesket gir en kulturhistorisk og kulturanalytisk gjennomgang av tekno-vitenskapelige udødelighetsideer, prosjekter og bevegelser fra USA, Europa og Russland. Forfatteren gir et portrett av mennesket som ikke vil dø, som vil bli noe annet enn den aldrende, biologiske kroppen. Hun viser også hvordan dette ønsket om å leve evig har rot i noe som er mye mer allment enn bevegelsen selv - hvordan det er et ektefødt barn av en spesifikk kulturhistorie og samfunnskontekst, med røtter i viktige internasjonale vitenskaps- og teknologimiljøer.

Boken er skrevet som en populærvitenskapelig antropologisk monografi. Den retter seg mot studenter i sosialantropologi og andre samfunnsfag som arbeider med forholdet mellom mennesker, samfunn og teknologi, samt et bredere publikum med interesse for tematikken.