I USA ble milliarder av forskningsmidler kuttet over natten, fordi presidenten ikke likte ord som klima og mangfold. Hvilke sikkerhetsnett mot lignende scenarioer har Norge? Vi ser skyggene av det, med debatt om “tullestudier”, kritikk av venstrevridde universiteter, og stadige forsøk på politisk styring av universitetene. Kunstig intelligens truer forskernes tillit og bachelorstudenter vet ikke hvordan de skal lese pensum.  

Forskning sørger for alt fra vaksiner til opplyste politikere, og for at generasjon etter generasjon med ungdom blir voksne mennesker med samfunnsnyttig kunnskap. Likevel er det mange som ikke vier akademia en tanke. Og de ser heller ikke hvor prekær posisjon en av samfunnets viktigste uavhengige motmakt står i.   

Elise Lystad er utdannet akademiker, men ser på dette mystiske feltet utenfra, som journalist. Hva ser hun der inne på professorenes kontorer som vi bør vite?