Påfallende mange av kvinnene i Ibsens samfunnsdramaer er morløse. De mest kjente er Nora Helmer i Et dukkehjem (1879), Rebekka West i Rosmersholm (1886), Ellida Wangel i Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler i Hedda Gabler (1890) og Hilde Wangel fra både Fruen fra havet og Bygmester Solness (1892). Gjennom hele eller store deler av barndommen vokste de opp uten noen mor. Likevel er det så å si ingen Ibsen-forskere som har vært opptatt av dette fenomenet. Fraværet av mor har ikke vært et tilstrekkelig interessant fenomen for de autoritative Ibsen-forskningen.