I et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag?

Vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi har, mener forfatterne av denne boka. Vi må se på hvilke medievaner de faktisk har lagt seg til. Folk flest er bare noenlunde informerte om samfunnet rundt seg. Sporadisk følger de ekstra nøye med. Og det kan være godt nok! Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Da må veien inn til den offentlige samtalen oppleves som åpen. Forfatterne viser hvem som knytter seg opp mot norsk offentlighet, hvordan de gjør det, og hvem som gjør det i mindre grad enn andre. Forfatterne argumenterer for at norske borgeres offentlige tilknytning handler om å orientere seg mot mange ulike områder og ta i bruk ulike veier til offentligheten. Slik gir «Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati» et nyansert bilde av hvordan det norske folk - på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn - orienterer seg mot samfunnet de er en del av.

"Den akademiske holdbarheten i analysen må vurderes av andre. Mitt ståsted er den politiske kommentatorens, og jeg er begeistret [...] Når forskerne går så grundig til verks med sin kartlegging av mediebruk og andre former for tilknytning til det offentlige, klarer de også å tegne et bilde som virker gjenkjennelig, og som det i tillegg er mulig å bli klok av.» Aslak Bonde, Stat og styring