Det finnes knapt en nålevende nordmann som ikke har et forhold til NRK-fjernsynets barneprogrammer. I over 40 år har NRKs barnetv vært et markant innslag i det norske hverdagslivet, og må regnes for å være en av vår tids viktigste kulturelle institusjoner for barn. Denne boken tilbyr et tilbakeblikk på barnefjernsynets spede begynnelse på 60-tallet, og tegner et bilde av utviklingen fram til 1980 som omfatter gjensyn med sentrale skikkelser som Pernille og Nelson, Pompel og Pilt og Titten Tei André von Drei. Med fokus på NRKs egenproduksjon av programmer og på bakgrunn av et bredt kildemateriale, rettes søkelyset mot hvordan NRKs barne- og ungdomsavdeling (BUA) reflekterte over og forvaltet sin rolle som sosialiseringsfaktor og formidler av barneidentitet i fjernsynets monopoltid. Redegjørelsen omfatter et programpolitisk perspektiv som ettersporer hva BUA ønsket å oppnå med programvirksomheten og de barndomsideologiene BUAs målsetting til enhver tid var fundert på. Boken bygger også på et fjernsynsestetisk perspektiv. Dette omhandler de kommunikative strategiene som BUA tok i bruk for å nå sine mål; deriblant programflateleggingen, emnevalgene, henvendelsesformene og den visuelle stilen. Utviklingstrekkene når det gjelder begge disse perspektivene blir skildret i et samspill med NRK-interne og eksterne sosiale faktorer. Blant de første kan nevnes BUAs ressursgrunnlag, politiske holdninger blant de ansatte samt de yrkesprofesjonene som BUAs medarbeidere hadde tilknytning til. Blant de sistnevnte hører generelle sosiokulturelle endringer samt det press BUA ble utsatt for fra kulturpolitikere, pedagogiske miljøer og fra medlemmene i Programutvalget for fjernsynet og Kringkastingsrådet.