Gåsepappa er en varm og nær beretning om en sommer litt utenom det vanlige. Som ledd i et forskingsprosjekt har Michael Quetting syv gåseegg i en rugemaskin på laboratoriet. En dag blir han oppringt fra jobben om at det nok er en klekking på gang. Den vordende gåsepappaen setter i en rask spurt til «fødeklinikken» og kan i løpet av kort tid hilse alle syv velkommen til verden. Gåsungene tas med hjem og finner seg godt til rette i campingvognen. Og ikke noe er som å ligge under pappaens genser natten gjennom. Matingen blir et styr for den uerfarne gåsepappaen, de syv virker helt umettelige. I rollen som gåseforelder følger vi Michael Quetting på vei til det første badet i sjøen. Gåsungene følger etter ham som om han var en virkelig gåsemor og i vannet flokker de seg rundt ham. Gåsungene adlyder ordre, men ikke alle gjør det – de er nemlig ulike individer. Den uregjerlige Gloria kommer stadig på vidvanke, mens den uselvstendige broren Nils er svært avhengig av familien. For de er blitt en slags familie, Michael og gåsungene. Og slik går historien videre, men ikke uten sørgelig hendelser. Lille Nemo dør. I den forbindelse finner Quetting det på sin plass å minne oss om at de er selvstendige individer. De betyr noe for hverandre og de har en enorm livsglede. Når sommeren går mot hell er de spredt for alle vinder, akkurat slik det skal være. Dette er en spennende og underholdende bok – en skikkelig kosebok. Vi kan nikke gjenkjennende til gås, fordi det minner oss om katt, kanin og hund. Samtidig får vi ny innsikt og kommer nærmere dyr og natur generelt. Prøv å spise gress, som forfatteren foreslår. Boken gir oss en smakebit.