Samtidig med at Norge fikk sin selvstendighet i 1814, startet jusutdanningen opp ved det nye universitetet i Christiania. Det juridiske fakultet ble en sentral institusjon i den norske embetsmannsstaten gjennom hele 1800-tallet. Et av grunnlagsfagene for studentene i tiårene etter 1814 var naturrett. Naturretten hadde vært den dominerende juridiske disiplin i Europa i over hundre år, og den var fortsatt virksom på begynnelsen av 1800-tallet og frem mot 1850.

Hva slags naturrett fikk studentene dosert fra kateteret? Hva lærte de om rett og rettferdighet, om stat og straff, om eiendommer og kontrakter, om ekteskap, familie og barn? Og hvilken funksjon hadde naturretten for undervisningen og rettsutviklingen i det nye Norge? Disse spørsmålene undersøkes i bokens ulike bidrag. Kapitlene setter naturrettstenkningen inn i rettsvitenskapelige og internasjonale kontekster, og de ser på innholdet i undervisningen

på ulike rettsområder. Et sentralt kildegrunnlag i boken er transkribert forelesningsmateriale fra naturrettsundervisningen, som i begrenset grad har blitt studert tidligere. Mens eldre forskning som regel har avfeid 1800-tallsnaturretten som irrelevant og gammeldags, tegner denne boken et mer nyansert og sammensatt bilde av naturrettens rolle i Norge i perioden.