De siste årene har det vært fokusert på at Norge ikke har levd opp til internasjonalt nivå i bekjempelsen av organisert kriminalitet, krigsforbrytelser og annen grenseoverskridende kriminalitet. Denne boken inneholder en grundig juridisk analyse av om Norges tilknytning til Schengen-regelverket gir norsk politi og påtalemyndighet tilstrekkelige "verktøy" i kampen mot kriminalitet. Konklusjonen er at Norges tilknytningsavtale til Schengen bare i liten grad gir Norge delaktighet i EUs nye og mer effektive tiltak på området. Når Norge dermed blir stående stadig mer utenfor i forhold til EU-tiltakene, foreslår forfatteren at Norge bør prøve å oppnå en "totalavtale" med EU på justissektoren, tilsvarende EØS-avtalen på det økonomiske området. Boken er primært skrevet for jurister, men også politikere, statsvitere, journalister og andre med interesse for nasjonal og internasjonal kriminalitetsbekjempelse vil ha utbytte av å lese den. Boken inneholder ikke bare en grundig analyse av Norges tilknytningsavtale til Schengen-regleverket, men bidrar også til forståelsen av den generelle folkeretten og til tolkning av folkerettslige avtaler. Viktige sider ved Lisboatraktaten omtales. Boken bør være av like stor interesse for tilhengere som for motstandere av EU.