Formålet med denne boken er å konkretisere innholdet i ordre public på det forretningsjuridiske område etter norsk rett.

To kommersielle parter inngår en internasjonal kontrakt. Kontrakten er meget detaljert. Den velger en rett som gir partene mulighet til å regulere de involverte interesser fritt. Videre forplikter den partene til å anlegge eventuelle søksmål ved et utenlandsk verneting, eller den velger voldgift. Alt dette kan gi partene illusjoner om at de eneste kilder som er relevante, er kontrakten selv og den valgte retten. Langt på vei er dette riktig, for partenes vilje står sentralt - spesielt i internasjonal voldgift. Men det finnes begrensninger. Én av disse begrensinger er den såkalte ordre public-innsigelse. Innsigelsen begrenser norske domstolers rett og plikt til å anvende utenlandsk rett samt til å anerkjenne og tvangsfullbyrde utenlandske dommer og voldgiftsavgjørelser.

Boken redegjør for de internasjonale og interne rammer og vilkår for å påberope seg ordre public. Deretter drøfter boken innsigelsen med utgangspunkt i ulike rettsområder som er relevante for kommersielle kontrakter: konkurranserett, selskapsrett, kreditorvern, kontraktsvilkår om ansvarsfraskrivelse, arbeidsrett og voldgiftsavtaler ved direkte krav.