Oljetransporter til Norge under nøytralitet og okkupasjon Starten på 2. verdenskrig i september 1939 skapte bekymring hos norske myndigheter, innen næringslivet og i sivilsamfunnet for øvrig. Det gjaldt å sikre landet med forsyninger av ulikt slag. Et eget departement - Forsynings.departementet - ble opprettet for dette formål med Trygve Lie som sjef. Ikke minst ble det viktig å forsyne landet med oljeprodukter. Det ble inngått et samarbeid mellom myndighetene, Norges Rederforbund og oljeselskapene om å frakte olje hjem på norsk kjøl. Beredskapslagre ble anlagt både av staten og oljeselskapene, og etter krigen ble Trygve Lie berømmet for måten han hadde ledet dette arbeidet på. Da Norge ble trukket inn i krigen i april 1940, kom tyskerne til fulle beredskapslagre og mange tankbåter lå hjemme i havn. Båtene ble beslaglagt av tyskerne og satt inn som forsyningstankere for den tyske krigsmakt langs norskekysten, noe som var svært viktig, da tyskerne selv hadde få tankbåter til disposisjon. Den norske oljeindustrien importerte før krigen olje fra felt i Mexicogulfen, Karibia og Persiagulfen. Disse var nå under alliert kontroll, og oljen måtte derfor hentes fra tyske havner. Tyskland hadde styrket sine oljelagre før krigen og samtidig utviklet en syntetisk bensin- og oljeindustri basert på brunkull. Likevel led landet under en konstant mangel på drivstoff så lenge krigen varte, spesielt etter at den allierte bombeoffensiven mot olje.installasjoner i Tyskland startet i mai 1944. Den tyske konvoifarten, der også svenske tankbåter var å finne, ble utsatt for allierte angrep med fly, ubåter og MTB-er. Tankskip ble skadet eller totalforliste. Oljeselskapene fikk tankanlegg bombet og ødelagt. Etter krigen ventet det økonomiske skadeoppgjør. Denne boken er den første som gir en helhetlig beskrivelse av oljetransportene og oljeselskapenes rolle fra denne perioden i norsk historie. Tidligere har temaet bare vært sporadisk nevnt i bøker og artikler.