I 2025 fyller Landslaget for språklig samling 66 år. I denne boka stikker vi fingeren i jorda og oppsummerer utviklinga: Hva er situasjonen? Gikk det som vi ønska i 1959?

Svaret er i stor grad JA, vi har grunn til å være fornøyde:

•             Utviklinga har gått i den retninga LSS har ønska og arbeida for: en mer talemålsnær offentlig språkbruk.

•             Skriving er blitt en aktivitet for alle; IT og sosiale medier gjør at stadig flere kommuniserer skriftlig. «Elektronisk nærhet» lar folk kommunisere på tvers av geografisk avstand.

•             Grensa mellom normene for nynorsk og bokmål oppfattes ikke lenger som like absolutte. Forskjellen mellom de to normene er mindre enn noen gang tidligere, og tekster med innslag fra begge normene er ikke lenger noen sjeldenhet.

•             Samtidig nærmer bokmål og nynorsk seg til hverandre ved at begge normene tar opp i seg felles ord og uttrykk fra talemålet.

•             Samla sett er vi på veg mot et skriftspråk bygd på de mest utbredte språktrekka i norsk talemål, et skriftspråk der skillet mellom bokmål og nynorsk er mindre viktig og antakelig holder på å bli irrelevant.

•             Den tilnærminga som språkvitere og politikere har strevd med sia 1917, er språkbrukerne på veg til å fullføre på egen hand.

•             Framtidsnorsk ligger an til å bli den samnorsken som mange drømte om på starten av 1900-tallet!