Ny romanteori.

Ny teori påviser her at romankunsten har større register av perspektiv og uttrykk enn alle andre prosaformer. Ironisk og satirisk avstand til heltemyte i tradisjon og biografi er sjangerfunksjon. Av teksteksempel går det fram at romanhandling er fornuftsforklaring, at romanen ved det er den litterære kunsten for refleksjon og kritikk. Uppdals romankunst.

På grunnlag av teorien blir Uppdal-romanen diskutert og plassert i europeisk romankunst. Overgangen til det moderne livet viser Uppdal som barndom under strenge vilkår på liv og død i bondesamfunn og småby, som arbeid på anlegg og liv i stort fellesskap og ny klasse. Hos Uppdal er romanhandling livfull situasjon og scene som stadig skifter. Vi ser at den moderne romanen har finstilt uttrykk både for objektive årsaker og presis historisk erfaring, skarpt sett og opplevd av barnet. Romanen som historie og tenking blir analysert som poetisk språkkunst og virtuos komposisjon.