Helsesektoren er i stadig endring. Utfordringene sektoren står overfor, dreier seg blant annet om å finne balansen mellom medisinsk-faglig utvikling, økonomiske rammer og geografiske hensyn. Organisasjons-, styrings- og ledelsesformer påvirker forholdet mellom disse hensynene, som ofte trekker tjenestene i ulike retninger.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene er hvilken sykehusstruktur som er mest hensiktsmessig. De siste årene har en på ny opplevd at protestene mot sentralisering av sykehussektoren er blitt sterkere. I debatten er det igjen blitt søkelys på de helsepolitiske spill og strategier som kjennetegner sektoren. Samtidig påvirkes tjenestene hele tiden av medisinsk-teknologiske innovasjoner, nye økonomistyringssystemer og innføring av «moderne» styrings- og ledelsesformer.

I denne boken diskuteres hvordan en i Østfold håndterte utfordringene knyttet til sykehusstruktur, og hvordan det er skapt tilsynelatende ro om dette tidligere så betente spørsmålet. Forfatteren analyserer først de strategiene som førte til at sykehusdriften i fylket ble sentralisert og et nytt «supersykehus» på Kalnes ble bygget. Deretter blir noen kjennetegn ved organisasjons- og ledelsesformer i det nye sykehuset drøftet.

Avslutningsvis diskuteres de underliggende utviklingstendenser som kan peke mot fremtidens sykehustjenester innenfor et mer helhetlig «helsesystem», som også omfatter lokale helsetjenester. Analysen er basert på moderne organisasjons- og ledelsesteorier. Et sentralt spørsmål her er hvordan institusjonelle særtrekk ved sektoren har betydning for de endringene som har skjedd de siste 40 -50 årene.

Målgruppen for boken er forskere, universitets- og høgskoleansatte og studenter i samfunnsvitenskapelige fag relatert til helsesektoren. Boken vil også gi ny kunnskap til ansatte i sektoren, og andre som er opptatt av helse- og velferdspolitiske spørsmål.