Denne boken omhandler Stiftelsen Havnøy som holder til på Nøtterøy i Vestfold, og drives som et alternativ til offentlige og øvrige private barneverninstitusjoner for ungdom. Havnøy er i dag et av Nordens mest omfattende tiltak for ungdom, med omsorg, skole og arbeidsopplæring, hvor man fokuserer på ungdommens ressurser. I Havnøymodellen stimuleres ungdommene med trygghet, nærhet og kunnskap, i tilknytning til praktisk arbeid og samhandling med voksne rollemodeller og andre ungdommer. Havnøy er i dag et av Nordens mest omfattende tiltak for ungdom, med omsorg, skole og arbeidsopplæring, og har i løpet av en 15-årsperiode blitt en av Nøtterøys største arbeidsplasser med rundt 70 årsverk. Det offentlige bruker årlig mer enn 1,5 milliarder kroner til drift av barneverninstitusjoner. Rundt 40 prosent av institusjonene er i privat eie. Barnevernet forvalter således betydelige offentlige midler. Ser vi på ungdomshjemmene alene, koster hver plass over en million kroner i året. Gir disse millionene barnevernets ungdommer gode omsorgs- og læringsmiljøer? Gir disse store summene samfunnet gode og effektive tiltak? Det er ikke helt enkelt å svare på dette, fordi barnevernets ungdomshjem i liten grad har vært underlagt systematisk undersøkelse eller evaluering. Påstanden i denne boken er at de offentlige ungdomshjemmene er mye dyrere enn Havnøy. Men også at det offentlige barnevernet og store deler av det private barnevernet også gir et dårligere tilbud enn det Havnøy gjør. Til tross for at Havnøy gjennomgående mottar et tyngre klientell enn de offentlige institusjonene. Havnøy mottar faktisk i stor grad ungdommer som er oppgitt av det offentlige! Hadde de offentlige ungdomshjemmene vært drevet etter de samme faglige og økonomiske prinsippene som Havnøy, kunne et bedre tilbud samtidig ha spart det offentlige for et par hundre millioner kroner i året.