Det første kartet over Svalbard ble utgitt i 1598, etter at Willem Barentsz hadde oppdaget øygruppen. Kartet dokumenterte den farefulle ferden som endte med Barentsz’ egen død – gjennom høyst reelle farer som is, kulde og isbjørn – men det er også rikt illustrert med farer og fabeldyr som vi i dag ser var fri fantasi. På 1500-tallet var det flere ulike forestillinger om landområdene i nord. Hvorfor trodde Barentsz og de første sjøfarerne at Spitsbergen var en del av Grønland? Og hvorfor har så mange kart bare opplysninger om breddegraden – og ikke lengdegraden?

Henrik Varming begynte å samle bøker og kart over Svalbard på 1960-tallet, og i dag finnes denne samlingen på Svalbard museum. I denne boken forteller Mikael Lagerborg de gamle kartenes historie. De om lag seksti kartene er gjengitt og beskrevet i selve kartkatalogen, med detaljerte opplysninger og kommentarer. Boken avsluttes med et kapittel om Svalbards historiske kartografi. Britiske, nederlandske, russiske og norske forskere har skrevet om svalbardkartene, og Lagerborg drøfter og utdyper flere problemstillinger i litteraturen.

Historikeren Thor Bjørn Arlov har skrevet et kapittel som binder sammen kartsamlingen med faget historisk kartografi samt arktiske forestillinger. Journalist, redaktør og forfatter Birger Amundsen har bidratt med et nært portrett av samleren Henrik Varming.