Den 9. februar 2020 var det 100 år siden Svalbardtraktaten ble vedtatt på fredskonferansen i Paris. Traktaten gir Norge suverenitet over Svalbard-øygruppen og de tilstøtende sjøterritorier. Traktaten gjorde Svalbard til en del av Kongeriket Norge, den inneholder regler om næringsvirksomhet, skattlegging og militære installasjoner. Traktaten har også blitt kalt verdens første mellomfolkelige miljøvernavtale, og har regler for å sikre dyre- og plantelivet på Svalbard.

Etter 100 år er det tid for å se på hvordan traktaten har oppfylt sine oppgaver og hvordan norsk politikk har tilpasset seg traktatens bestemmelser. – Hvordan er forholdet mellom Svalbardtraktaten og norsk rett? Hvilken rolle spiller sysselmannen i utøvelsen av norsk suverenitet? Hvordan er forholdet mellom den russiske bosetningen og norsk forvaltning? Hvem kan drive forskning på Svalbard? Hva er de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene? Hvordan driver Norge miljøvern på Svalbard? Hvem utfordrer norsk Svalbard-politikk? Hvem har rett til de marine ressursene? Gjelder Svalbardtraktaten offshore?

Denne boken setter fokus på de mest sentrale folkerettslige problemstillingene relatert til Svalbardtraktaten, og framhever områder der traktatregimet i framtiden vil kunne møte nye utfordringer. Forfatterne i antologien er jurister, historikere og statsvitere som har befattet seg med sentrale problemstillinger tilknyttet en av de viktigste og mest omstridte mellomfolkelige overenskomster Norge er part i.