Om å bygge sitt eget hotell

Ronny og Tuva måtte gi opp hotelldrømmen i Hellas.

Men dette er historien om et tilsvarende intenst ønske om å starte et hotell – og om tre hus som holdt på å gå tapt, men som fikk nytt liv.

Anne Kirsti Melhus har samlet fortellingene om husene, menneskene som har vært knyttet til dem, og hvordan hun gradvis forvandlet dem til et hotell.

Storgården på Brårud ble til fattighus og deretter sommeratelier for den anerkjente kunstneren Bjarne Røtterud. Drengestua var allerede i 1952 så nedslitt at de som vurderte å kjøpe den, slo det fra seg. Et laftet midtpipehus fra 1813 på Minnesund hadde stått tomt i 35 år.

I dag utgjør disse tre bygningene hotellet Villa Breen.

I denne boken har Anne Kirsti Melhus samlet fortellingene om husene, menneskene som har vært knyttet til dem, og hvordan de gradvis ble forvandlet til et hotell.

Det er historien om

– å prøve alt man kan for å få til noe man har et brennende ønske om

– hvordan gamle hus og ting som ingen lenger vil ha, kan få nytt liv – og til og med skape nye arbeidsplasser

– noen av mine erfaringer i denne prosessen, og noen tips og råd som forhåpentligvis kan være til nytte for andre

For Melhus er ikke gjenbruk en festtale – det er selve årsaken til at prosjektet lot seg gjennomføre. Hun har kjøpt omtrent alt av møbler, utstyr og servise brukt. Et uendelig antall bruktbutikker og hyggelige selgere på Finn.no er besøkt, og mye har hun fått av snille naboer og venner. Sengetepper, møteromsmøbler, bord, stoler og nattbordkrakker har fått et nytt liv. Noe er pusset og malt, mens annet har fått beholde både slitasjen og historien sin.

Servantskapene på badene er bygget av de originale gulvbordene fra 1813 – hele fem centimeter tykke. Serviset på Villa Breen, Skogstjerne fra Egersund, er rundt hundre år gammelt. Sengeteppene er kjærlig heklet av bestemødre og oldemødre, og har nå funnet veien til hotellsengene på Villa Breen. Det som andre var ferdige med, har blitt en viktig del av hotellets identitet.

Den samme tankegangen preger maten som serveres. Så langt det er mulig brukes råvarer fra dyktige lokale leverandører, flere med økologisk produksjon.

Boken er støttet av Kulturminnefondet, som også har vært den viktigste støttespilleren i restaureringen av den sjarmerende drengestua.