Gjendiktarane har gjort eit solid arbeid med sonettane, og samlinga må lesast av alle som ynskjer å vera oppdaterte på den nyaste amerikanske poesien.

Hayes. språk er vitalt og dynamisk, fullt av overraskelser. Flowen er leken, tidvis med en himmelsk vridd vrimmel av innrim og bokstavrim [.]

Det er på mange måter et imponerende arbeid Ida Hove Solberg og Sofia Knudsen Estifanos har begitt seg ut på, og samlet sett lykkes de godt med sin gjendikting, hvor de klarer å beholde flyten, temperaturen og musikaliteten i Hayes. dikt.

En forfatter Hayes har mye felles med, er Claudia Rankine (f. 1963), som ble utgitt i Samlagets poesiserie i 2018. Både Medborgar og den ikke gjendiktede, men helt fabelaktige Just Us (2020), er sentrale bidrag til å forstå rasismen i USA i dag. Det samme må sies om Terrance Hayes. Han skriver nok mer utpreget poetisk enn Rankine i disse to bøkene: hans ordekvilibrisme er et språk som både bobler over av latter og er dypt alvorlig

Velplasserte poenger og retoriske krumspring kjennetegner disse diktene. Men Hayes gir også plass til hud og pust, og skaper en akutt kroppslighet, et mer livfullt og rytmisk språk som tilfører noe mer til det politiske engasjementet. [...] Amerikanske sonettar til min fortidige og framtidige snikmordar er dypt amerikansk, og likevel fyller den kanskje et tomrom her hos oss, hvor rasismen ikke er like synlig for alle, og hvor de som opplever den, følgelig er enda mer ensomme