I bitende kulde står Espen oppreist i 17 timer på straffeappell. Lengselen etter Irene holder ham oppe. Det er knapt et år siden de feiret bryllup i en nyfeid kullkjeller og kjærligheten dekket over all frykt. Men så ble han tatt av tyskerne og sendt til Bardufoss fangeleir. Nå er et brev i måneden alt de har. "Bare vent til freden kommer," skriver Espen. "Da begynner livet." 60 år senere er de fortsatt sammen, Espen og Irene. Men krigen er ikke borte. Den tok dem når livet skulle begynne, når de skulle bli noe, elske noen. Deres generasjon måtte lære over natten, og ingen slapp unna. Det var ikke tid til å sørge, et land skulle bygges. Poetisk og varmt om kampvilje, lengsel og kjærlighet.