Den som har hatt en malende katt i fanget, vet hva lykke er. For hovedpersonen i denne boka, Karl, ble katten Emma ikke bare hans trøst i den isolerte tilværelsen korona-epidemien påla oss, hun ble hans store inspirasjon og viste ham veien til en ukjent verden, hinsides vår egen; kattenes grenseløse land Bastiopia.

«Har du hørt om Bastet, pus?» spurte han meg dagen etter at jeg hadde iverksatt planen. «Bastet var egypternes kattegudinne. Om du drepte en katt i det gamle Egypt for rundt 5000 år siden, måtte du selv bøte med livet!» Han kikket på meg over brillekanten: «Tenk på det, de satte katter så høyt, de egypterne!» Jeg knep sammen øynene. «Det virker, kjære Karl, jeg ga deg et glimt av henne i natt», tenkte jeg. Karl var fornøyd, han hadde funnet et spor, sa han opprømt. Han forsto ikke da at det var mine spor han fulgte.»