Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.

Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?

Når sorgen blir for stor og virkeligheten for vond, hva skal til for å finne tilbake til gleden i livet?