Elin Rognlis tredje roman handler om sårbarhet og styrke og om det uforutsigbare i mennesker. Den handler om mot og veikhet der man ikke kan forutsi hva som finnes. Nærmest som mørke rom og usikker is. «Tepper av år legger seg over det hele, men blir ikke borte av den grunn. Noe finnes, mellom lagene og dypt der nede. Endrer litt farge, men er der fremdeles. Blir ikke borte - selv om vi ønsker det.»