Da britene koloniserte Kenya, var det ikke bare de politiske omveltningene som skapte konflikter. Den kulturelle og religiøse påvirkningen skapte splid innad i samfunnet, siden mange ble vunnet ved kristen misjonsvirksomhet, mens andre tviholdt på tradisjonene fra gammelt av. Til slutt blir motsetningene også tilsynegjort av en elv: på den ene siden er de kristne sterke, og på den andre mobiliserer tradisjonalistene seg.

Hovedpersonen i boken, Wayaki, kommer fra en familie som holder sterkt på tradisjonene, men han får sin utdannelse i en av misjonens skoler, fordi faren vil at han skal bli fortrolig med den hvite manns visdom og kunnskap, uten å bli smittet av hans livssyn og livsstil. Men Wayaki ser først og fremst verdien av moderne utsdannelse for alle i «stammen» og vil helst skape forsoning mellom de to gruppene. En av dem som hadde blitt omvendt til kristendommen, vendte tilbake til tradisjonene han kjente fra barndommen, og han ble hovedmostanderen til de kristne. Han fikk også opprettet et Råd som han ble leder for. Når spliden skjerpes og motsetningene hardnes, blir Wayaki tvunget til å ta parti. Folket har støttet ham i hans iver for å utdanne stammefolket, men i det endelige oppgjøret, overlater de til Rådet å bestemme hva som skal bli Wayakis skjebne.

Ved å fraskrive seg ansvaret, legger folket Wayakis liv i hendene på Rådet, som ledes av hans dødssfiende, og dødsstraff er ikke ukjent i det samfunnet. Wayakis trøst før rettergangen foran Rådet er at Nyambura, datteren til den kristne lederen Joshua, slutter seg til ham, og sammen tar de to elskende ansvaret for sine valg. Slik får vi innblikk i de vanskelige dilemmaene et samfunn stilles overfor når kulturer kommer i uløselig konflikt med hverandre.