Eufemia-visene er betegnelsen på tre ridderromaner i verseform, initiert av Dronning Eufemia, gift med kong Håkon Magnusson og dermed Norges dronning fra 1299 til 1312. De tre romanene bærer titlene Yvain Løveridderen (1303), Hertug Frederik av Normandie (1308) og Flores og Blanzeflor (1312).

Eufemia-visene er av stor historisk interesse fordi de utgjør den første spede begynnelsen for den moderne romanen i Norden. De oversatte Eufemia-visene inneholder også de samme balladeformlene som fantes på 1800-tallet i Norge, og dokumenterer at balladen fantes i landet senest i 1320. Før dette finnes det ingen spor av ballader noe sted i Norden.

Den eldste versjonen av "Flores og Blancheflor" ble skrevet på vers av en ukjent fransk trubadurdikter omkring 1160. Fortellingen ble oversatt til gammelnorsk som Flóres saga ok Blankiflúr.

Fortellingen innledes med at Kong Felix av Andalusia dreper en fransk ridder og tar ridderens datter med til Napoli. Ridderens datter blir selskapsdame for dronningen, og samme dag føder de hver sin arving: dronningen føder sønnen Flores og selskapsdamen datteren Blanseflor. Barna vokser opp sammen og knytter sterke bånd.

Kong Felix frykter imidlertid at Flores vil gifte seg med Blanseflor og selger henne til slavehandlere, som bringer henne til emiren av Babylon. Flores får først høre at hun er død, men drar av gårde for å finne henne da han får vite sannheten.